Mens vi venter på no' Godt

Linn Skåber og Ine Jansen er venner og skuespillere. De ville gjerne gjøre noe sammen. Linn ville spille Samuel Becketts klassiker Mens vi venter på Godot, men Ine var mer usikker: To menn med bowlerhatter som venter på noe som ikke kommer, liksom? De gikk til teatersjefens kontor. Så viser det seg at kvinner rett og slett ikke kan spille Mens vi venter på Godot. Det har Samuel Beckett bestemt.

Hvorfor? Har ikke kvinner eksistensielle kriser? Eller dødsangst? Kan ikke også kvinner kjenne på følelsen av å være på et slags venteværelse, før livet virkelig begynner? Opplever de ikke absurdismen i dagliglivet?

Eller er det noe med prostata?

En av gutta i Mens vi venter på Godot driver og tisser hele tiden. Men det kunne Linn og Ine fiksa med litt blærekatarr.

Så Linn skrev et nytt stykke. Om to kvinner midt i livet og den snikende følelsen av at det kanskje ikke varer evig. Det er noe med ungene som nesten har flyttet hjemmefra og ikke ringer. Og så handler det om religion, hund, feminisme, mobildekning – og litt om politisk ukorrekthet.

Catrine Telle setter det hele i scene. Emilie Christensen og Ingeborg Mohn i bandet No. 4 har komponert musikken. Mens vi venter på no’ Godt er en fortelling om livet som raser av gårde, om tiden som kan være lang og kort og om alt som forandrer seg, til og med Bristol.